Our “Breakfast Seminar for practitioners” (Barnevernfrokost) is a video seminar which aims to communicate important research to professionals and students on the topic of child welfare and protection. While the webinar is originally conducted in Norwegian, this article presents a summary of the content both in Norwegian and English.
Video: Dr. Elisabeth Backe-Hansen from OsloMet in Oslo, Norway, presented on the topic “Processes for approval and de-approval of child welfare institutions. A comparative Nordic study.”
Elisabeth presented theories on approval of child welfare institutions along with the rationale and procedure for the authorisation processes in Denmark, Finland, Norway, and Sweden. The presentation was based on two research articles on licensing (Nordic Welfare Research, 2022) and the retraining of licensing (Child and Family Social Work, 2024) across the Nordic countries.
She and her research group found some clear differences between the countries when it came to the approval (licensing) of child care institutions, firstly between centralisation (Finland and Sweden) and more regionalised/specialised procedures (Denmark and Norway). The process could also be more investigative (Norway and Sweden) or more consultative (Denmark and Finland), as well as more formalistic (Finland, Norway, and Sweden) or more content-oriented (Denmark). Finally, the models for post-licensing monitoring were more non-interventionist (Finland), semi-interventionist (Norway and Sweden) or interventionist (Denmark).
Withdrawing an approval is the most intrusive intervention option available to the supervisory authorities, and the way in which the authorities respond when care is too poor is of great importance. Here too there were some differences between the countries, but at the same time they had in common that withdrawing an approval was the result of processes that could take quite a long time. In several cases, this led to the institutions themselves choosing to end or change their arrangements, so that the number of actual withdrawals of approval was not very large. Decisions to withdraw were mainly justified by lack of security, concerns related to the personnel situation or lack of documentation.
In light of new suggested changes proposed related to the institutions, this research and findings can be relevant to be considered.
Elisabeth Becke-Hansen is a psychologist and researcher emerita at NOVA, OsloMet. As a researcher, she has continuously worked on issues related to child welfare, focusing on decision-making process in care order, foster homes and institutions, as well as issues on ethics and research with children and the participation of children and youth. Her most recent publications are as co-author of an article on visitation in foster homes, and two book chapters on research ethics in a new book on ethics in psychological practice.
Video: Dr. Elisabeth Backe-Hansen fra OsloMet i Oslo, Norge, presenterte temaet «Prosesser ved godkjenning og opphør av godkjenning av barneverninstitusjoner. En komparativ nordisk studie».
Elisabeth presenterte teorier om godkjenning av barnevernsinstitusjoner, samt begrunnelser og prosedyrer for godkjenningsprosessene i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Presentasjonen er basert på to forskningsartikler om henholdsvis lisensiering (Nordic Welfare Research, 2022) og tilbaketrening av lisensiering (Child and Family Social Work, 2024) i de nordiske landene.
Hun og forskergruppa hennes fant noen tydelige forskjeller mellom landene når det gjaldt godkjenning (lisensiering) av barneverninstitusjoner, for det første mellom sentralisering (Finland og Sverige) og mer regionaliserte/spesialiserte prosedyrer (Danmark og Norge). Prosessen kunne videre være mer undersøkende (Norge og Sverige) eller mer konsultativ (Danmark og Finland), så vel som mer formalistisk (Finland, Norge og Sverige) eller mer innholdsorientert (Danmark). Avslutningsvis var modellene for overvåkning etter lisensiering mer ikke-intervenerende (Finland), semi-intervenerende (Norge og Sverige) eller intervenerende (Danmark).
Å trekke tilbake en godkjenning er den mest inngripende intervensjonsmuligheten kontrollinstansene har, og myndighetenes måte å respondere på når omsorgen er for dårlig har stor betydning. Også her var det noen forskjeller mellom landene, men samtidig hadde de det felles at det å trekke tilbake en godkjenning var resultatet av prosesser som kunne gå over ganske lang tid. I flere tilfeller førte dette til at aktuelle institusjoner selv valgte å avslutte eller endre oppleggene sine, slik at antallet faktiske tilbaketrekninger av godkjenning ikke var veldig stort. Beslutninger om å tilbaketrekning ble særlig begrunnet med manglende sikkerhet, bekymringer knyttet til personalsituasjonen eller mangel på dokumentasjon.
I lys av de nye endringsforslagene knyttet til institusjonene, kan denne forskningen og funnene være relevante å vurdere.
Elisabeth Becke-Hansen er psykolog og forsker emerita ved NOVA, OsloMet. Som forsker har hun hele tiden arbeidet med spørsmål knyttet til barnevern, med spesielt fokus på beslutningsprosesser ved omsorgsovertakelse, fosterhjem og institusjoner, samt problemstillinger knyttet til etikk og forskning med barn og barn og unges medvirkning. Hennes nyeste publikasjoner er som medforfatter på en artikkel om samvær i fosterhjem, og to kapitler om forskningsetikk i en ny bok om etikk i psykologisk praksis.
You can find Elisabeth’s presentation here.
Her kan du finnes presentasjonen til Elisabeth: Liseinsiering av institusjoner